tirsdag 27. september 2016

lengsel, drømmer og favorittårstid

Det mange fortalte meg før jeg dro ned til australia var at jeg kom til å forelske meg i landet og bli. Alle kjenner noen som dro til australia og slo seg til ro. Fant seg ei australier, sier de. Pfft.

"So, how do you like australia? you gonna stay?" Jeg forklarer at grunnen til at jeg trives så godt her er fordi jeg vet det er midlertidig. Mange australiere blir furt når jeg forklarer at jeg savner årstider. De kan virkelig ikke fatte hva i alle dager som er bedre enn varmt og sommer hele året. Jeg kunne aldri blitt her. Hjertet mitt er ikke her. Hjertet mitt er rosa blomsterknopper og ekstasen av den første kålsommerfuglen. Det er sommerkvelder med fleecepledd og sjøsprøyta båtturer. Det er det første ildrøde lønnebladet og varme hageepler med havregryn, kanel og brunt sukker. Det er de første snøkrystaller som legger seg på rimete gress etter en våt november, og barnespor i kram snø. Jeg kunne aldri blitt her.

Ole har flyttet til Canterbury og begynt studiene i sørøst i England. Om en to års tid, når jeg er ferdig med graden min, så er det dit jeg skal flytte. Til han. Jeg drømmer meg litt bort i fremtiden, det er sikkert fordi jeg har bodd her i over et år nå. Jeg er lokal i Burleigh, jeg har hvisket ut mye av aksenten min og får ikke lengre spørsmål om hvor jeg er fra hver eneste dag. Jeg har vennenettverk, og rutine. Jeg er regular her, folk veit kaffin min, og de spør meg ikke lengre om leg på den lokale bottleshoppen. Jeg har hverdag og jeg roter meg ikke lengre bort på campus. Jeg elsker det, at jeg hører til i et community her, men likevel så blir jeg reisesjuk, rastløs og jeg drømmer.

Jeg drømmer om han, om oss, og Canterbury. Brostein og røde mursteinshus, store skjerf og te. Jeg trodde aldri jeg kom til å romantisere regnvåt asfalt og ihjæltråkka høstblader. Jeg har ikke opplevd høst siden 2014, kun vinter og sommer. Når jeg er ferdig her, og sitter i Canterbury, i en hybelleilighet med Ole, så blir det første høsten min på fire år, og jeg har sommerfugler i magen. Åh.

2 kommentarer:

  1. Du skriver så fint, Idunn. Skulle ønske du ikke var så langt unna, så skulle jeg kommet ned til deg og lagd litt høst. Tatt med hjemmebakt eplekake lagd med epler fra hagen og kost oss med litt god varm te. Savner deg masse, og håper du tar en tur tilbake snart, for å hilse på oss og høsten <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det hørtes veldig fint ut, jeg får ikke opp noe navn ved kommentaren. Hvem er du? klem

      Slett

legg gjerne igjen noen ord.