Vel, litta oppsummering. Desember var litt for mange rastløse og late dager på stranda ved stillehavet, mens temperaturene steg og sommeren kom. Vannmelon, skille og ny venn (Kristen). Den 16. desember heiv jeg meg i bil, tog og fly en halv jordklode: 40 timer senere heiv jeg meg rundt halsen om mapa på gardemoen. De stod ventende med norsk flagg, skjerf og mine slitte støggs, i en verden drysset med melissnø.
(Ole fra en skogstur vi tok like på nyåret)
De fire, nesten fem, ukene jeg var hjemme gikk så altfor fort. Jeg fikk skivsa inn jul med tradisjonell nøttestek, fester med sang, et lite julebordkalas, latterkramper, kaffi og hygge om hverandre i tiden som gikk vekk i venner og familie. Og Zelda. Månen min. Plutselig var det 18. januar og jeg hadde billett ned til solskinn, hav og mengder frukt. Denne gangen ble Ole med ned! Jeg har et eget innlegg om ukene med han, som jeg skal publisere de kommende dagene.
Needless to say, ukene med han her nede var perfekte, men bobla måtte sprekke da jeg kjørte han til brisbane international airport en liten uke før skolestart. Nå føles senga veldig stor.
(Roteseng, vannflaske som kosedyr og mac)
Første mars var en kombo av forventninger, fruktplantasje som frokost og et litt krøllete fjes. I skrivende stund har jeg har hatt én uke på skolen, satt meg litt inn i forventninger, deadlines og timeplan. Jeg trodde jeg skulle skaffe meg ei deltidsjobb siden av studiene, men dette semesteret blir hektisk, og jeg må nesten prioritere skolen.
Jeg skal smelle til med litt flere innlegg nå, altså. Er inspirert. Og jeg må komme meg i rutine igjen og få bloggen på plass.. ta litt bilder også. Og hei? Jeg ser dere som er innom og sjekker om jeg har oppdatert. Fadern for flotte lesere dere er. Hjerter dere altså. Over og ut.
(BREKKIE: Vannmelon, pitaya bowl med nøttegranola og frukt, og ei surdeigstoast med avokado)
så hyggelig å se at du er tilbake <3
SvarSlett