tirsdag 3. januar 2017

tanker fra akkurat nå

rim på bakken, is på vannet og radioheads moon shaped pool. eksos river i gresset langs med motorveien og alle er tilsynelatende tomme for spylevæske. vi har begge for tung kolli, og england står for tur.

glitterneglelakk fra nyttårsaften, gåsehud under ullstrømper, veganske docs. jeg fikk litt lyst til å skrive på spøkelsesbloggen. 

jeg danset inn i 2017 med vodka og venner. glitter på øyne og negler, hår stivt av hårspray og gnagsår på hælene. vi var takknemlig for polaroidene, da de færreste husket hele kvelden. dagen derpå gikk bort i smertestillende, pusle sammen det man husket og en liter appelsinjuice per krøllete fjes. 

jeg har enda igjen å skrive innlegg om studier i australia, jeg har besvart mange spørsmål allerede og ser for meg at jeg får publisert det hele før januar er over. 

lørdag 12. november 2016

blather



Jeg kan ikke huske hva jeg sist skrev her inne. Og dagene suser forbi, skyldfølelsen brer seg i brystet, og selv om dette er et fristed, så er det ikke det. Jeg vil ikke annet enn å skrive, og selv med alle følelsene strekker seg ut i tuppen av øyevippene, så er jeg ofte tom for ord.

Det regner igjen, og det er noe med regn. Det renser, det tordner, det surkler og det drypper. Tenker på madelen. Hun syns det var gøy at jeg ble inspirert av regn. Smiler litt.

Jeg har drept to planter siden sist, og vanligvis ville jeg vært opprørt og hvisket ut alle spor, men jeg bare ser på de visne bladene. Krøllet med flere nyanser fra grått til brunt, til gult. Så tordner det igjen.

Flatmaten min har vært borte i to uker nå, og jeg har turt å invitere venner. Fem tomme rødvinsflasker står ved balkongdøra, ved siden av pleddene. Jeg har en tom pizzaeske på gulvet. Mushroom pizza, cherry tomatoes, extra rocket - no cheese. Delt med Beth for to dager siden, da hun sov her. Hun var sjuk. Nå er jeg sjuk. Ikke ille, men brystet gjør vondt når jeg puster.

Det er ikke nødvendigvis nytt da. Alt kjennes i brystet. Mer intenst enn noe annet sted på kroppen. Jeg vil bare skrive. Og dette blir sikkert et rotete langt innlegg. Slike som jeg ikke publiserer, fordi mamma leser det og tror jeg er trist i hjertet. Men jeg er ikke det. Jeg bare vil ikke uroe henne, mer enn jeg allerede gjør.

Mamma kommer om to dager. Jeg kan ikke vente med å klemme henne. Hun skal ta med adventslys til meg. Nå tordnet det igjen, og nå gråter jeg. Jeg savner mamma. Jeg savner familien min. Jordkloden føles så stor, og strekningene føles lengre enn herfra til månen.

Tårer føles tunge, og de føles ikke engang salte. Lurer på om jeg drikker nok vann. Tenker at jesus gjorde vann til vin. Lurer på hvordan vin. Rød, vel? Merlot?

Jeg pratet med Ole i dag morres. Det var godt å se han, og le litt med han. Å prate om ingenting. Jeg kan ikke vente med å dra til Canterbury etter jul. Han skal vise meg rundt, og selvom jeg ikke kan vente med å se mursteinshus og brosteinsgater, så er det jeg virkelig er mest entusiastisk for å se ansiktet hans.

Merket dere at jeg ikke har skrevet på lenge? Dette innlegget er alle følelsene mine på en gang. Jeg kom over en kunstner som heter this ordinary young man, og kunsten hans er fin, den er mørk, den viser skjønnheten av å ikke være hel. Jeg skal linke dere til bloggen hans. Hjertet mitt pumper blod med tunge intervaller, og angstknuten dirrer som om alt er skapt for min krussedull av et følelsessenter. Jeg har mye følelser, og av og til, skulle jeg ønske jeg kunne ha en lufttett flaske for hver overveldende følelse, sånn at jeg kunne lukket den. Bare litt, mens jeg fokuserte på en annen følelsesflaske. Men jeg har ingen flasker, jeg har et badekar. Og litt som badebombene til lush, så er det et kaos av farger og glitter og oljer og dufter og bobler.

Innledningsvis skrev jeg hvordan jeg var tom for ord, men jeg tror jeg lurte meg selv litt. Full av ord og full av følelser. Har du noe på hjertet, så jeg ikke babler her aleine? Kan du ikke skrive til meg? Jeg hører nesten ljomende ekko av mine tastetrykk inne på denne bloggen hvor tilbakemeldingene er knappe. Glad i dere. Pleier ikke publisere innlegg som dette, men det er faktisk ikke så nøye, er det vel?

mandag 3. oktober 2016

regnværskaffi

Klikk og klikk (for ekstra sanser)

Mørkbrente kaffibønner. Askegrå himmel og tunge dråper. Køen strekker seg ut i regnet, og dagens avis blir brukt som paraply. Jeg har fanget meg en plass i hjørnet og deler bord med tre andre. Amy Winehouse overdøver espressokvern, og regndråpene krøller tuppene av bustete hår. Smale mandagsøyne og gjesp som skrik etter svart kaffi. Varmer hendene på kaffikoppen. Jeg elsker regnværskaos.

Herregud, det er første mandagen i oktober, og regnet gjør meg glad i hjertet for jeg savner høst, og jeg kan bruke turtlenecken min og boots. Det er sånt som får hjertet til å gløde litt mykere. Fra denne uken blir det hardkjør på skolen, og det er fem uker igjen av semesteret. Jeg har kjøpt meg mer kaffi, og er klar for allnighters. Sånn ere.

onsdag 28. september 2016

spørsmål ang studier i australia

Fytti rakkern så mange som kikket innom her igårkveld. Så gira har jeg ikke vært siden fikentreet mitt begynte å vokse ny grein. I løpet av de siste dagene har det vært mange som har klikket inn på arkivet mitt fra mars 2015, da jeg reiste litt. Et av de mest leste der er det med tips om god mat i warszawa. Mitt forsøk på miniguide, si. Jeg er ikke helt på bloggtoppnivå, på akkurat det.

Flere ganger i måneden får jeg mailer, private messages og direct messages med tema aussie. Jeg tenkte, kanskje jeg skal dedikere et innlegg til nettopp det? Hadde det vært litt fint? Da må dere faktisk kommentere også, da. Ellers ser jeg skikkelig teit ut.

Er det noen som har spørsmål angående studier her nede? Kan være hva som helst fra miljø, flybilletter, søknadsprosessen og alkoholpriser. Jeg skal skrive et innlegg og svare på spørsmål, i god gammaldags rosabloggstil #spørsmålsrunde




tirsdag 27. september 2016

lengsel, drømmer og favorittårstid

Det mange fortalte meg før jeg dro ned til australia var at jeg kom til å forelske meg i landet og bli. Alle kjenner noen som dro til australia og slo seg til ro. Fant seg ei australier, sier de. Pfft.

"So, how do you like australia? you gonna stay?" Jeg forklarer at grunnen til at jeg trives så godt her er fordi jeg vet det er midlertidig. Mange australiere blir furt når jeg forklarer at jeg savner årstider. De kan virkelig ikke fatte hva i alle dager som er bedre enn varmt og sommer hele året. Jeg kunne aldri blitt her. Hjertet mitt er ikke her. Hjertet mitt er rosa blomsterknopper og ekstasen av den første kålsommerfuglen. Det er sommerkvelder med fleecepledd og sjøsprøyta båtturer. Det er det første ildrøde lønnebladet og varme hageepler med havregryn, kanel og brunt sukker. Det er de første snøkrystaller som legger seg på rimete gress etter en våt november, og barnespor i kram snø. Jeg kunne aldri blitt her.

Ole har flyttet til Canterbury og begynt studiene i sørøst i England. Om en to års tid, når jeg er ferdig med graden min, så er det dit jeg skal flytte. Til han. Jeg drømmer meg litt bort i fremtiden, det er sikkert fordi jeg har bodd her i over et år nå. Jeg er lokal i Burleigh, jeg har hvisket ut mye av aksenten min og får ikke lengre spørsmål om hvor jeg er fra hver eneste dag. Jeg har vennenettverk, og rutine. Jeg er regular her, folk veit kaffin min, og de spør meg ikke lengre om leg på den lokale bottleshoppen. Jeg har hverdag og jeg roter meg ikke lengre bort på campus. Jeg elsker det, at jeg hører til i et community her, men likevel så blir jeg reisesjuk, rastløs og jeg drømmer.

Jeg drømmer om han, om oss, og Canterbury. Brostein og røde mursteinshus, store skjerf og te. Jeg trodde aldri jeg kom til å romantisere regnvåt asfalt og ihjæltråkka høstblader. Jeg har ikke opplevd høst siden 2014, kun vinter og sommer. Når jeg er ferdig her, og sitter i Canterbury, i en hybelleilighet med Ole, så blir det første høsten min på fire år, og jeg har sommerfugler i magen. Åh.

mandag 26. september 2016

ops

Varmere dager og sola står opp tidligere og tidligere jo lengre utover den australske våren vi kommer. Det er gått en måned siden sist jeg tittet innom bloggen sist, og tiden flyr med vinden, og om noen dager er det oktober. Småsjalu på europeisk høst akkurat nå.

Jeg har fått meg jobb på et av favorittstedene mine her på gold coast. Det er et steinovnspizzasted med rause vinglass og lyslenker i taket. Jeg jobber ikke så mye, men jeg trives veldig der. Det er én uke igjen til jeg drukner i deadlines, og jeg ligger bak skjema i absolutt alle fagene mine. Hurra. I skrivende stund har jeg ei uke med midbreak. Idag har jeg susa bort, imorgen skal jeg være produktiv. Jeg må faktisk det.

Savner Ole, savner familien min, savner pusa. Jeg er endelig nesten frisk, etter å ha vært sjuk i to uker. Æsj, jeg vil skrive, men er litt tom om dagen. Jeg skulle gjerne ha satt ord på det, men det er ingenting å sette ord på akkurat nå. Jeg er bare sliten, tror jeg. Kanskje det hjelper å løpe seg en tur?

Skal skrive igjen om ikke så lenge. Lover at det ikke skal gå en hel måned, men det er så fort gjort. Klem




søndag 28. august 2016

Frokostsstemning

Sollyset har allerede fyllt rommet når jeg åpner øynene. Pus ligger inntil vinduet og løfter hodet når hun innser at jeg ser på henne. Hun gjesper og det smitter. Det er en sånn dag hvor man ikke trenger å sjekke hvor mange klokka er. Jeg har en veldig myk morgenkåpe av organisk bomull. Den er støvblå.

Vannet koker, og jeg tar vannkokeren av før det røde lyset slukker. Måler opp i presskanna for én person. Det lukter mørkbrent kaffi av dampen som danser opp i rommet i det jeg fyller opp. Himmelen er lysblå, kun små nysgjerrige skyer spredd som mandler på frokostgrøten min. Drysser kanel over, og det blir litt mer enn jeg planla. Glaserer friske bær med lønnesyrup.

Frokoststemning

Favorittkoppen min er av glass. Jeg syns kaffi er så veldig vakkert igjennom glass. Nesten tom for soyamelk. Rigger meg til i sola, og angrer litt når jeg innser hvor varmt det blir å sitte stille. Gjør ikke noe med det, og spiser opp. Koser meg.

Jeg har begynt å høre på gamle lister, gamle sanger jeg kan utenatt fortsatt. Går mye i Moddi og Siri Nilsen. Blir litt følsom og legger merke til hjerterytmen min. "Det skal gå over" synger Siri. Tenker at jeg burde høre på dette de dagene jeg er litt ensom. Fyller to flasker vann, ei liter til delings på plantene, ei liter til meg.


Setter meg i skyggen med macen på fanget, og lager liste over hva jeg helst skulle fått til idag.

en liste av ting som er fint

Mellom gode kopper té og bra hårdager så er ikke alltid dagene like lette å komme igjennom. Noen dager så står man opp, og det er eneste man føler man fikk til den dagen. Da er det vanskelig å være stolt av seg selv og hva man egentlig får til kommer litt i skyggen. Jeg har selv hatt mange tunge dager med lite jeg har følt at jeg har fått til. På denne dagen for mange år siden skrev jeg en liste på den gamle bloggen min, og det gjorde dagen min idag litt bedre. Av den grunn tenkte jeg å dele en liste av ting som er fint, og kanskje den har samme effekten på deg.

- når du prøver å være vittig, og folk ler

- når en sang du elsker spilles på radioen

- hvordan solstråler danser igjennom vann

- å våkne til en nattamelding

- når et kjæledyr justerer liggestillingen for å ligge nærmere deg

- fregner

- å møte en venn etter lang tid, og alt er som det var

- når noen du er glad i børster igjennom håret ditt med hånden sin

- når neglelakken blir fin på den andre hånden også

- babygjesp

- popcornskyer

- komfortabel stillhet

- når den andre klemmer enda hardere tilbake

- når du ser noen bruke en gave du har gitt dem

- fargekordinering

sunset blooms

Legg gjerne igjen en kommentar med flere ting å legge til i lista. Noe du syns er fint. Takk for at du finnes. Klem

onsdag 17. august 2016

sjøvind, hval og vår

Jeg har nettopp kommet hjem fra en hyggelig kveld med beth. Vi tok oss ei liten drink på headlandet med iskald sjøvind og solnedgang, ruslet tur, sjekket ut veganmenyen på montezuma, kjørte rundt burleigh, spiste gelati og sang duett med radioen.

Dagene går for det meste i solnedganger på headlandet like under skogsreservatet, litt for mye pokémon indigo league, og skoleoppgaver. Det er tjue grader om dagen, og ti grader om natten, og det føles litt ut som norge gjør i mars. Vanskelig å kle seg uten å svette eller bli sår i halsen.

Jeg så en hval her om dagen og det er et vårtegn på nivå med krokus. Det betyr at vannet i sør begynner å bli varmt nok til å trekke tilbake og få bebis. Det tar pusten fra meg hvor vakkert det er å se dyr i omgivelser de hører til. Det er samme om det er en rødrev på vei hjem fra eidsfoss om kvelden, eller en humpbackhval som leker seg i horisonten av stillehavet. Hjertet slår litt ekstra og smilet går rundt. Tenk å være så heldig å leve på en så vakker planet.

Katten og jeg begynner å bli venner. Vi tilbringer mye tid sammen, til tross for at det kan gå dager mellom hver gang jeg får lov å smeike henne. Flatmaten min forklarte at pus hadde vært helt utav seg da jeg ikke hadde vært hjemme på tirsdag (tirsdager har jeg langdag fra åtte om morgenen til åtte om kvelden).

natta xx

fredag 12. august 2016

12. august

Siden sist har min bestevenninne her nede forlatt kontinentet og dagene har vært litt tunge. Jeg har tent mye stearinglys, drukket en flaske merlot aleine og sett fem filmer jeg har sett før siden det. Jeg har gnagsår på begge føttene fra å gå tur.

Idag varmet sola veldig i nakken og jeg har sommerfugler i magen fordi våren er rundt hjørnet. Hele kroppen min lengter etter havet, og den salte sjølufta frister hver morgen, men så lenge lungene er slimete og halsen sår så må jeg beherske meg. Influensa herjer på skolen, og jeg orker ikke bli ordentlig syk akkurat nå.

Når det er høst i Norge, det er da det er hardest å være lengst mulig vekk. Jeg drømmer om chailatte og smuldrepai av hageepler. Og noen andre drømmer kanskje om stillehav, acaismoothie og vår rundt hjørnet. Man merker veldig hva man savner når man får det litt på avstand.

onsdag 3. august 2016

kalde føtter og sukkerspinnhimmel

Bruker skjerfet som teppe for jeg fryser, hører på neutral milk hotel og savner han. Solen har akkurat passert horisonten, og selv om skyggene er forduftet er himmelen fortsatt et sukkerspinn av rosa, blå og gul.

how strange it is to be anything at all, synger Jeff, også er det stille noen sekunder før ny sang starter. Hjerte mitt føles litt tungt når jeg får tid til å sette meg ned alene og føle på å være alene.

Det er rart, for stort sett går det helt fint. Men det er øyeblikk, som savnet svinger innom og vrir seg i magen, og så glemmer man hvordan man puster litt.

Last sunset from Swell Resort

comeback

Sommerferien min i Norge var et veldig begivenhetsrikt svisj. Jeg farta rundt så mye jeg kunne og prøvde å prioritere mer enn jeg hadde tid til. Koste meg på Eidsfossfestivalen, fest og hygge, flere turer til kragerø, familietur til Lofoten, kvalitetstid med Ole og familie, litt bryggehygge i Tønsberg, og avsluttet det hele med Slottsfjellfestivalen. Jeg blåste støv av kameraet mitt da vi sneia innom Lofoten, men utenom det var det engangskameraer som fikk kjørt seg.

Lofoten
Mams og Jarand
Lofoten

I går fikk jeg snap fra Ole om at bildene fra Slottsfjell har kommet fra fremkalling, og jeg kan virkelig ikke vente med at de dukker opp i posten.

En dag til andre skoleuke har passert. Førsteukesangsten har roet seg litt, og jeg kjenner meg motivert og veldig inspirert. Jeg har funnet meg til rette i den nye leiligheten. Plantene mine er fornøyde, flexi og jeg kommer overens, utemøblene fra ikea er satt sammen og jeg er gira på å spise frokost om dagen. Jeg har null niks organisert og dette semesteret blir nok et kjør, lånekassa har ikke behandlet søknaden min ferdig enda og selvom jeg blir litt svett i henda av det hele så prøver jeg å huske på å puste.

Plantevenner

Jeg vet ikke om jeg har noen igjen her inne, siden jeg ikke har publisert noe på 4-5 måneder, men jeg må nesten skrive litt igjen. Og jeg har bestemt meg for at hver onsdag formiddag skal jeg sette meg ned og skrible litt rundt. Målet er å være mer snill med meg selv, og faktisk publisere det jeg skriver istedenfor å bare lagre det i utkast.

Og gjett hva, jeg skal begynne å drasse med meg kameraet igjen. Og _faktisk ta litt bilder. Nå syns jeg pausen har vært litt vel lang. Dette er et typisk innlegg som jeg ikke hadde publisert, men nå skal det ut.

xx




tirsdag 5. april 2016

bursdagsbesøk og utsettelser

Nyeste albumet til AURORA summer på repeat og jeg drikker kjøleskapkaldt kokosvann fra stettglass. Kikker utover spisebordet fullt av skolearbeid. Det er et hav av sketsjer, notatbøker, krøllete idéer, utklipte magasiner og minimalt med system. Banner litt av ark som flyter rundt, men gjør ingenting med det. Vaskemaskinen rumler med sengetøyet som jeg har utsatt å vaske i evigheter. Mars har vært en sånn måned hvor jeg har utsatt mest mulig hele tiden. Nå er det april og jeg måtte skrive liste og starte på toppen.

Jeg liker lister. Jeg liker å stryke ut ting jeg har gjort. Av og til så skriver jeg ting jeg allerede har gjort, bare for tilfredstillelsen det gir meg å stryke ut. Så små oppgaver at noen kanskje syns jeg er teit som i det hele tatt skriver det opp før jeg gjør det. Som å vanne planta eller re senga.

Mamma, pappa og jarand kom på besøk til meg i bursdagsgave. Det har vært så utrolig fint å gjøre verden mindre mellom oss. Vise dem mine favorittsteder, hvordan jeg lever, hva jeg spiser og det å peke på dyr som jeg vet navnet på. Vi dro en tur opp litt nord i queensland igjen og jeg fant litt fred mellom kroaller, undervannssolstråler, krystallklart vann og fisk som blinker i lyset. Revene utenfor kysten i whitsundays var enda finere enn de utenfor Cairns. Vi ble fryktelig solbrente alle sammen, lo av bråkete kakaduer og la cucaracha, seilet en båt til whitehaven beach, spiste masse salat, pratet om stjernebildet og hadde det veldig fint.

whitsundayswhitsundaysKnuckle Reef, Great Barrier Reef

Å si hade er alltid litt vondt i hjertet, men jeg måtte tilbake til hverdagen og la familia måtte vende snuta mot nord. Så ses vi til sommeren.

(har masse flere bilder på flicker, alle bildene er linket dit). Nå må jeg tilbake til lista mi, og ja, det innlegget fra da ole var her kommer, er ferdigskrevet, jeg er bare verdens dårligste blogger. Dette innlegget her har også vært klart i mange dager, hehe.)

mandag 14. mars 2016

når burleigh sovner..

Skygger hviskes ut, fugler søker nattesly, temperaturen faller. Det er kveldens siste bad og sola erklærer sin kjærlighet til månen.

Burleigh falling asleepBurleigh falling asleepBurleigh falling asleepBurleigh falling asleepBurleigh falling asleep

Natta.

søndag 13. mars 2016

blomsteskissing og regnvær

Det er en regnværsdag, det er søndag og jeg våkner ikke før ni. Drar opp skyvedøra for å puste litt, kookaburra skrattler fra the headslands og jeg tar med meg det halvfulle vinglasset jeg sovnet fra med på badet. Jeg liker å vaske opp kaffekrus og vinglass på badet. Vil ikke at kaffe-og rødvinsmerker skal sette seg fast. Kurer håret og barberer beina i dusjen, som om det er en anledning.

sunday vibeshomework
Etter to skiver bruchetta til frokost, vannerunde og tjue min på de nye snapchatfilterne flippflopper meg ut og de 300 meterne ned til sentrum av Burleigh. Luftfuktigheten er høy, temperaturen like under 30 og det yrer slik at alle ser svette ut. Plager Kristen litt på jobb, før jeg tar shoppingslalåm i James Street (den lille handlegaten vi har her). Kjøper gluten free organisk pancake mix (alle vennene mine her nede er coeliac, så er bare dårlig gjort å kjøpe frokost som de ikke tåler), cacao nibs, vanilje stang og rismelk.

Til onsdag skal Kristen og jeg ha pannekakebrunsj, og jeg gleder meg mer enn jeg burde. Jeg har det verste søtsuget jeg har opplevd på veldig lenge, og doughnuts 10 min unna setter selvkontrollen på prøve. Den ikke-eksisterende selvkontrollen* mener jeg selvfølgelig. Jeg dyttet akkurat i meg to dusin jordbær med crunchy peanøttsmør på..

seagulls at the sea shore

I ettermiddag har jeg skisset litt mer blomster, gått tur på stranda, fått litt oversikt over tutorials i uken som kommer og skrevet en laang "to-do list". Nå holder jeg på å sovne, så jeg tar kvelden på denne siden av kloden.

onsdag 9. mars 2016

hei'a spøkelsesbloggen!

Jeg syns jeg akkurat skrev et innlegg her inne, men så ser jeg at det sist ble pubilisert noe i Desember? Fytti rakkern for en latsabb jeg er med bloggen. Skjerpings. Herregud. Blir for dumt.

Vel, litta oppsummering. Desember var litt for mange rastløse og late dager på stranda ved stillehavet, mens temperaturene steg og sommeren kom. Vannmelon, skille og ny venn (Kristen). Den 16. desember heiv jeg meg i bil, tog og fly en halv jordklode: 40 timer senere heiv jeg meg rundt halsen om mapa på gardemoen. De stod ventende med norsk flagg, skjerf og mine slitte støggs, i en verden drysset med melissnø.

Ole
(Ole fra en skogstur vi tok like på nyåret)

De fire, nesten fem, ukene jeg var hjemme gikk så altfor fort. Jeg fikk skivsa inn jul med tradisjonell nøttestek, fester med sang, et lite julebordkalas, latterkramper, kaffi og hygge om hverandre i tiden som gikk vekk i venner og familie. Og Zelda. Månen min. Plutselig var det 18. januar og jeg hadde billett ned til solskinn, hav og mengder frukt. Denne gangen ble Ole med ned! Jeg har et eget innlegg om ukene med han, som jeg skal publisere de kommende dagene.

Needless to say, ukene med han her nede var perfekte, men bobla måtte sprekke da jeg kjørte han til brisbane international airport en liten uke før skolestart. Nå føles senga veldig stor.

Easy morning

(Roteseng, vannflaske som kosedyr og mac)

Første mars var en kombo av forventninger, fruktplantasje som frokost og et litt krøllete fjes. I skrivende stund har jeg har hatt én uke på skolen, satt meg litt inn i forventninger, deadlines og timeplan. Jeg trodde jeg skulle skaffe meg ei deltidsjobb siden av studiene, men dette semesteret blir hektisk, og jeg må nesten prioritere skolen.

Jeg skal smelle til med litt flere innlegg nå, altså. Er inspirert. Og jeg må komme meg i rutine igjen og få bloggen på plass.. ta litt bilder også. Og hei? Jeg ser dere som er innom og sjekker om jeg har oppdatert. Fadern for flotte lesere dere er. Hjerter dere altså. Over og ut. 

Easy morningEasy morning
Easy morning

(BREKKIE: Vannmelon, pitaya bowl med nøttegranola og frukt, og ei surdeigstoast med avokado)


fredag 4. desember 2015

de seis / seks / έξι / sechs

desemberanbefalinger

Jeg tenkte jeg skulle lage et lite innlegg igjen! Et anbefalingsinnlegg, og med litt ting jeg har kommet over.. på internett og i virkeligheten. Det er lenge siden nå. Alt blir lenge siden med lange bloggpauser, da. En liten sekser.

1. Rollie Loafer i offwhite/ pale blue fordi jeg sikler på sko som jeg ikke har råd til, akkurat dette paret finner du her. Jeg advarer dere, innmari fine sko.

2. Frokosten min nesten hver dag her nede; Nicecream (bananiskrem). Kjøper inn store bananklaser, lar de stå til de blir brunprikkete /modne, fryser ned tre-og-tre i plastikkposer. Så, når det er frokosttid er det bare å kjøre de fryste bananene i kjøkkenmaskin (jeg bruker stavmikser) aleine eller med ønsket ingrediens. Smak og konsistens er creamy iskrem og ååh så godt. Favoritten min er en neve bringebær oppi og så drysser jeg kokos over. Godt med havregryn hvis du vil ha en frokost som metter enda lengre utover dagen.

3. BLOOD av Lianne La Havas. Elsker dette albumet! Spesielt Tokyo og What You Don't Do. Frankie Magazine skrev om det i forrige utgave, og for å være helt ærlig sjekket jeg det kun ut fordi pent albumbilde, men hallo funky. Har helt dilla. (linkene er til spotify)

4. Rifle Paper co. wall calendar. Bestilte denne i fjor, men de ble utsolgt samtidig så jeg fikk den aldri. Jeg har alltid ønsket å være organisert og har ambisjoner med ukentlige almanakker og det hele, uten å egentlig få det til. Men akkurat denne typen kvadratdatoappointmentkalender greier jeg å bruke. Foreløpig har jeg bare laget min egen. Studentlyfe.

5. Karlsson klokke i rosegull var et av mine første kjøp da jeg kom, fra kikki.k. Et av mine beste kjøp også. Bruker den som alarmklokke hver dag og den er i tillegg såå fin og minimalistisk. Jeg trodde jeg ikke skulle falle for rosegulltrenden men den tok meg.

6. Netflix x Marvel's Jessica Jones. Jeg kjente ikke til marvelserien, og så bare Krysten Ritter før jeg klikket meg inn på den, på netflix. Episodene er én time lange, så da jeg oppdaget at dette er en serie hvor blod og vold forekommer så var det for seint og jeg var allerede oppslukt. Jeg får innmari lett mareritt så jeg så hele sesongen på under 24 timer for å gjøre minst mulig skade, dette var forrige uke og jeg er fortsatt opprørt. ups.

Har du noe tips eller anbefalinger å dele med meg?

søndag 29. november 2015

om et fint menneske og et fint døgn.

Janet, som jeg leier av, inviterte meg på overnatting til seg i currumbin waters. De bor i "bushen", innlands, 20 min innover fra der jeg bor. Jeg håpet på å se noen ville dyr, ellers gir det meg mye å tilbringe tid med katter, hunder og høner.

Kvelden igår drakk vi rosévin, pratet, og hørte på kookaburra skrattle, hørte koalaer i mørket og matet kaniner. Janet er en hverdagshelt og et utrolig fint menneske. Hun tar vare på dyr som er skadet, dumpet, påkjørt eller forlatt. Hun tar hånd om de, pleier sår og betennelser, gir trygghet og respekterer. Lar de være fri som de vil, setter ut mat, og lar alle komme og gå. Og de svarer med samme mynt; kjærlighet og respekt. Hun hjalp blant annet en påkjørt rev for mange år siden, lot den inn i varmen og pleiet sår og siden det har de ikke hatt noe problemer med hønsetyver. Nesten alle dyrene har en historie, og hun forteller ettersom hun introduserer de.

(Dette er Bill, funnet dumpet i en plastikkpose under to uker gammel)

Janet and Bill
Jeg sov på vakt, fordi i bushen så er jo edderkoppene. De er ikke farlige, men de er mange og de er svære. Ikke google huntsman spider. Det er det kosedyret jeg kikket etter. Det er ikke farlig, men de går i tak og noen ganger så bare slipper de seg ned på det de lurer på hva er. =))))))) ellers takk.

Fra soloppgang begynte fire haner å krangle om hvem som kunne gale høyest, så jeg var tidlig oppe. Dessverre hadde ingen av naboene eller noen sett noen koalaer de siste to ukene, og selv om vi hørte noen på god avstand kvelden før, så kunne de flytte seg ganske langt om nettene. Janet hadde tatt en liten runde tidlig i dag for å se om hun kunne spotte noen, uten hell. Typisk.

tea party Det var stille fuktig luft og gradestokken viste nesten 35 grader, så vi tok med hestene ned til en liljedam. Det var populært med litt avkjøling.

cooling down the horses
cooling down the horsescooling down the horses
Det begynte å dryppregne og ingen koalaer var å se, men på vei opp, tilbake til huset, da vi hadde gitt opp så ser jeg en liten klump i "feil" tre. Det var var fullt av gum trees og eukalyptustrær, men det var i tredje favoritten, og den var lavt nede med litt skjev døgnrytme. Den skvatt da jeg kom bort med kamera, men bare satt der og kikket ned på meg. Den syns vel jeg var rar, og jeg syns den var fin. Veldig mye mindre i størrelse enn forventet, og veldig mye søtere enn forventet. Jeg gråt litt av glede og stas i pøsregnet, før jeg måtte løpe inn for å ikke ødelegge kameraet.

wild koala
Det er så spesielt og det er så fint å kunne oppleve dyr uten at de er i fangenskap for underholdning. Jeg kan ikke si det nok. Det er noe litt magisk ved det. Om tjue år så er dessverre koalaene mest sannsynlig helt borte, og jeg var heldig nok til å se en fri og glad en. Spesielt å tenke på.

wild koala

Flickeren min er stappfull av bilder forresten. Klikk på hvilket som helst bilde for å finne den.

søndag 22. november 2015

den siste tiden..

Det går lang tid mellom hver gang jeg setter meg ned her, og det er ikke med vilje men jeg greier heller ikke unngå det. Det har vært skolearbeid og sola som har tatt mesteparten av tiden min de siste månedene. Jeg trodde jeg kom til å skrive masse her (og jeg har skrevet tjue utkast siden sist som jeg ikke har postet), og ta mengder med bilder, men jeg er for opptatt av å leve. Instagram tar jeg meg tid til da, så slenger meg et par derfra.

a wild markus appeared

September var et vindkast og jeg blåste nesten bort mens dagene ble fort varmere den første vårmåneden her. Det var mye torden, regn og lyn, men også de første ordentlige varme dagene. Cas dro også i september og det var leit fordi hun liker jeg godt. Jeg kjøpte bilen hennes for en tusenlapp: en bulkete sølvgrå toyota som jeg har døpt Vera. Dessverre må jeg selge hu igjen til jul, men skitt au, tusenlapp - hva kan man forvente? Ellers var jeg var flink til å løpe og fikk enda flere fregner på nesa.

vera
I live here

Jeg har jobbet med skolearbeid, rulla rundt i sola, svømt i stillehavet, vært på markeder og kjøpt lokalgrønnsaker, smykker, og kjoler, valgt mer og mer vegansk og organisk i matveien. Og følt meg tidevis veldig bra i egen kropp og sinn.

coco bowl
Untitled

Cold pressed kaffi (kald presskannekaffi) er nye favoritten, og fått en australsk venn som heter Holly! Vi drikker vin og spiser veggiføde og ler sammen. Av mormor har jeg fått undervannskamera som er stas og gøy! Ååh som jeg gleder meg innmari til å bruke i nordqueensland! Jeg har sett hvaler leke, solen gå ned i pastellfarger fra burleigh hill, drukket rødvin, blitt solbrent, gjort skolearbeid på kaféer og under lilla trær, sett kakaduer, iguana, possum og smådrager, jobbet mer med skole, kjørt opp til brisbane for å møte Cas, ligget mer på stranda, gjort ferdig eksamner og skolearbeid for i år og for noen uker siden fikk jeg sommerferie! Jeg er så kry, fordi jeg fikk høyeste karakter i min siste innlevering i creative writing. Det var moro.

windy in new dress
Untitled

Både Malin og Markus har dratt hjem til Norge nå. De siste dagene har jeg lest litt, skrevet litt, badet i rock pools, gått tur, danset, tilbedt sola og jeg prøver å nyte dagene så godt jeg kan. Jeg så en liten flokk kenguruer på vei hjem fra currumbin her om dagen. De var nysgjerrige på meg, men brydde seg ikke at jeg kom bort til dem. Babykenguruene er bare sååå søte, herregud. Det er veldig fin opplevelse å se dyreliv som er lykkelige og i naturlige omgivelser i det frie.

UntitledJeg har null årstidsstimuli og jeg er fortsatt i september. Det blir litt av en kontrast å komme til friske norge om litt under en måned. Du kan tenke man blir forvirra på motsatt side av årstidene her. Jeg har sommerferie og om en måned er det jul. Er ikke rart man blir forvirra. Jeg gleder meg innmari til å komme hjem og klemme alle. Jeg skal være så innmari brun, også skal folk si "herregud så brun idunn er tar hun mye solarium?" også skal andre svare "nei, idunn har flytta til australia. derfor er hun så brun"

søndag 6. september 2015

En markedshelg

Fredagen var jeg på matmarketta i Miami, som er en suburb femten min unna hvor jeg bor. Dette matmarkedet er hver fredag og lørdag, og det er et smau av matboder vegg i vegg, stort sitteområde og en scene med livemusikk. Det lukter deilig av hjemmelaget mat, krydder, frityr, karamellisert frukt og nybakt gjærbakst. For godt lokalbrygget øl, og cider, og vin, og drinker. Jeg koste meg med en steinovnsbakt veggispizza med tynn bunn, og øl fra burleigh (hvor jeg bor).

(jeg greier jo ikke ta brukbare bilder i glødelys, men her har dere forsøkene)
Miami MarkettaMiami MarkettaMiami MarkettaNoe redusert ruslet Malin og jeg til The Farmers Markets idag tidlig. Der rant det over det av nydelige håndlagde smykker, planter, såper, pynt, drømmefangere, mat, ekstremt mye lokaldyrket frukt og grønt og god stemning.
Village MarketVillage MarketVillage MarketVillage MarketVillage Market



Jeg kosa meg veldig. Spiste raw vegan fantastiske nachos, kjøpte latterlig billig mais, løk og cherrytomater, honning og en cleanse juice av ingefær og gulrot i håp om å kvitte meg med syllefyken.

Village Market
Litt av gårsdagens fangst. (gleden var stor med honning på toast og presskannekaffi med rismelk til frokost i dag tidlig).

Etter litt frokost i morgensola, kledde jeg meg og gikk til the village markets. I dag gikk jeg alene, men mennesker er så pratsomme og hyggelige at jeg var alt annet enn ensom. Den sjette september er farsdag her i australia, og dermed var det masse tilbud, glade barn og brede smil. Timene gikk fort, og jeg endte opp med en vintage armbånd og noen svære runde solbriller fra en gjenbruksbod.

The Village Markets
The Village Markets
The Village MarketsThe Village MarketsThe Village MarketsThe Village MarketsThe Village MarketsThe Village Markets
(og det gjorde jeg! her satt jeg og hørte på livemusikk og spiste en superdigg miniveggieburger. Kom en jente og satt seg med meg og vi gynga med til musikken).The Village MarketsThe Village Markets
The Village MarketsThe Village Markets

Har hatt det knallfint. Jeg har forelsket meg helt i markeder etter at jeg flyttet ut. Atmosfæren og alt er så fantastisk hyggelig. Hva har du gjort denne helgen?